Vad säger koranen om jihad

Det er flere referanser til jihad inom Koranen. Ofte handler disse referansene ikke ifall krigføring, dock ifall å streve for Gud og hans bud.

Arabiske mening formet fra roten j-h-d, liksom betegner innsats, forekommer 41 ganger inom Koranen, inkludert to forekomster från termen jihad. inom alle disse tilfellene oppfordrer Koran til hengivenhet til Gud, dydig oppførsel og selvoppofrelse.

Kamp og krigføring er fortsatt et nödvändig tema inom Koranen. Likevel, når konflikt og kamp nevnes, brukes et annet vokabular enn jihad.

Ofte språk ordene angående kamp og krigføring fra dem arabiske røttene q-t-l (som omhandler detta å kjempe, å drepe) alternativt h-r-b (som omhandler detta å krige). Disse passasjene fra Koranen formaner å gripe til våpen, bud ifall å krige alternativt å la være, muslimenes militære plikter, utdeling från krigsbytte og behandling från krigsfanger.

Islamsk religiøst lærde besitter forsøkt å forstå og forklare betydninger og uklarheter inom Koranen ved å koble visse vers til spesifikke hendelser inom profeten Muhammads liv.

Mens Koranen proklamerer et för alltid budskap for menneskeheten, reflekterer boken også utviklinger inom Profetens liv.

Da Muhammad begynte å forkynne islams budskap inom Mekka, møtte denne og hans følgesvenner motstand og også kroppslig angrep. Først tillater Gud dem troende muslimene til å kjempe inom selvforsvar, dock dem får ikke sette inom gang militære konflikter.

Etter Muhammads utvikling fra ren forkynner til også politisk leder og krigsherre etter utvandringen til Medina, blir tonen mer aggressiv; dem troende blir beordret til å drepe avgudsdyrkere hvis dem ikke underkaster seg islam.

Slik gjenspeiler Koranen og dens budskap ifall jihad, konflikt og kamp dem omskiftningene Muhammad og hans følgesvenner opplevde.

Hadith, fortellingene angående profeten Muhammads mening og handlinger, er nært knyttet til Koranen, og jihad er et sentralt tema. Et sentralt tema for jihad inom hadith er utbredelsen från den islamske troen til resten från verden gjennom sverdet.

Samtidig legger hadith grunnlag for senere islamske juridiske krigsdoktriner tillsammans med enstaka diskusjon från rettferdig konflikt, hvilke ledere likt rettmessig förmå erklære jihad, samt martyrdom og Guds belønninger til dem vilket gjennomfører jihad.

Etter Muhammads død inom 632 forlot dem beduinske arabiske troppene Den arabiske halvøy inom stort antall for første gang inom historien tillsammans med flere militære kampanjer mot bysantinerne og sasanidene.

Fra 732 kontrollerte dem arabiske styrkene et imperium vilket strakte seg fra detta nordlige Spania til detta nordlige India og grensene til Kina.

Etableringen från et islamsk imperium skapte nye spørsmål. en spørsmål handlet angående detta islamske imperiet og omverden, og islamske jurister begynte å presentere ett todeling från verden, islams nation og krigens nation, såsom plats inom permanent konflikt.

Ettersom Gud er den eneste legitime hersker og den eneste legitime styreformen fanns islam, hadde ikke dem ulike herskerne og statene inom krigens nation noen struktur for legitimitet, og deres styre fanns enstaka form eller gestalt for tyranni.

Jihad utviklet tillsammans med andre mening ett territoriell karakter tillsammans med framveksten från dem islamske dynastiene omayyadene og abbasidene.

Denne formen for jihad-doktrine krevde krigføring for å forsvare nation beneath islamsk övervakning og oppmuntret til erobring från nye landområder. dem muslimske statene eksisterte imidlertid inom lange perioder inom fredelig sameksistens tillsammans med sine ikke-muslimske naboer.

De tidligste juridiske verkene liksom diskuterer jihad og regler for konflikt, ble produsert från islamske skriftlærde vid 700-tallet.

Yaqub ibn Ibrahim al-Ansari (Abu Yusuf ) skrev ett grupp ifall jihad og jizya (skatt ilagt ikke-muslimer), mens Abd al-Rahman al-Awza’i argumenterte for at frafalne fra islam ikke skulle henrettes tillsammans mindre dem konspirerte mot staten.

ett annen er Muhammad ibn al-Hassan al-Shaybani vilket skrev Krigslovens bok (kitab al-siyar) vid slutten från 700-tallet hvor han diskuterte islams nation og krigens nation. Al-Shaybani argumenterte for at krigens nation, beneath visse forutsetninger, fanns et syfte for erobring og spredning från islam.

Al-Shaybani diskuterte også reglene for rettferdig krig: Må man gi befolkningen inom krigens nation sjansen til å underkaste seg islam for å unngå krig?

Skal man drepe krigsfanger, alternativt skal dem fraktes til islams land? är kapabel muslimske tropper benytte seg från taktikker likt innebærer drap från kvinner og barn?

Irakiske skriftlærde inom dem tidlige islamske imperiene kodifiserte også hvem såsom måtte slutte seg til jihad. Dette ble løst tillsammans med doktrinen ifall «kollektiv forpliktelse» (fard ala al-kifaya) liksom erklærte at forpliktelsen fanns oppfylt hvis et tilstrekkelig antall muslimske frivillige ble tillsammans inom konflikt.

tillsammans andre mening måtte ikke samtlige muslimer delta inom jihad. Hvis islamsk territorium fanns beneath angrep, ble jihad derimot enstaka «individuell forpliktelse» (jihad ala al-ayn). Dette gjaldt særlig for alle dem likt levde inom grensedistriktet beneath angrep.

Særlig al-Shafi‘i hadde enstaka nøkkelrolle inom diskusjonen från dette spørsmålet og skal äga vært den første vilket definerte «kollektiv forpliktelse».

Med andre mening plats kodifiseringen från jihad ikke utelukkende fokusert vid spredningen från islam. Den tidlige juridiske diskusjonen från jihad handlet inom større grad angående praktiske spørsmål likt å sikre at detta muslimske imperiets tropper ikke begikk krigsforbrytelser etter datidens standarder.

likt sådan ble kodifiseringen från jihad inom massiv grad overbygningen til dem første islamske imperiene ved å legge retningslinjer til grunn for krigføring samt å legitimere imperiets ekspansjonisme.

Den tidlige kodifiseringen från jihad handlet ifall å bevare og ekspandere dem tidlige islamske imperiene samt utvikle regler for konflikt.

Over tidsperiod ble imperiemodellen til abbasidene svekket, først från framveksten från mindre muslimske herskere såsom svekket sentralmakten, og senere også korstogene og dem mongolske invasjonene likt krevde svar vid nye militære og politiske utfordringer.

Et från dem viktigste verkene ifall jihad ble produsert vid denne tiden, Boken angående jihad (kitab al-jihad), skrevet från Ali ibn Tahir al-Sulami fra nåtidens Syria.

Mens al-Sulami knytter korstogenes framvekst til enstaka generell religiøs svekkelse hos muslimene likt kun är kapabel reverseres gjennom spirituell gjenoppvåkning, er problemet denne diskuterer politisk: et islamsk lederskap liksom er splittet, og vilket ikke erklærer jihad for å forsvare islamsk territorium.

Al-Sulamis respons fanns å tilpasse doktrinen ifall individuell forpliktelse til også å inkludere muslimske herskere likt ikke plats direkte berørt från korstogene.

Mens den tidlige kodifiseringen från jihad utformet reglene og forholdene for rettmessig konflikt beneath islamsk herredømme, begynte skriftlærde tillsammans med andre mening successiv å diskutere hva vilket plats sann når dette herredømmet plats truet alternativt overvunnet från fremmede makter.

Mongolens erobring från Baghdad og videre invasjon från Levanten spilte også enstaka betydande rolle for utviklingen från jihad.

Mens Taqi al-Din Ahmad Ibn Taymiyya erklærte at ett måtte tolerere muslimske ledere til tross for et dårlig styre, måtte styresettet bekjempes hvis detta hindret praktiseringen från islam. likt sådan anerkjente han aldri dem mongolske herskerne likt vid slutten från 1200-tallet konverterte til islam. For Ibn Taymiyya fanns mongolene fortsatt hedensk vilket fulgte ikke-islamske skikker, og detta fanns derfor ett plikt å vandra til konflikt mot dem.

Ibn Taymiyya beskrev og kodifiserte jihad inom massiv grad vilket enstaka praksis vilket innebar ett undertrykkelse från kjettere (og særlig sjiaene), ett begrensning från uortodokse skikker vilket gravbesøk og å holde ikke-muslimer vid plass.

Mens Ibn Taymiyyas forståelse från jihad plats sterkt formet från den mongolske invasjonen og dens politiske ettervirkninger, besitter hans skrifter angående ikke-muslimske herskere vært enstaka betydelsefull inspirasjonskilde for jihadister inom moderne tid.

Det er flere tenkere likt besitter huvudbonad massiv betydning for den teoretiske utviklingen från jihad.

Disse besitter inom massiv grad vært påvirket från detta osmanske rikets fall og dens oppdeling inom mindre arabiske stater, vestlig kolonialisme og detta dem oppfatter likt ett svekkelse från religiøs bevissthet inom muslimske samfunn generelt.

Abul A‘la Mawdudi plats enstaka från dem såsom ble sterkt påvirket från Mughal-rikets oppløsning tillsammans ett følelse från at muslimene først hadde blitt isolert beneath britisk kolonialisme og således likt underklasse beneath Indias hindu-majoritet.

Mawdudi brukte små tidsperiod vid å utvikle jihad vilket enstaka teori angående rettferdig konflikt slik islamske skriftlærde før ham gjorde. inom stedet definerte han jihad vilket ett successiv sosial og politisk prosess tillsammans med syfte angående politisk inflytande og etableringen från et islamsk styresett, og hans ideer ifall ett islamsk stat og grunnlov likt et imperativ for troende muslimer besitter huvudbonad massiv påvirkning, særlig inom Pakistan, ved å danne enstaka teologisk grunnmur for islamsk politisk påvirkning.

Med den egyptiske intellektuelle Sayyid Qutb tok konseptualiseringen från jihad enstaka färsk irritation.

Ifølge Qutb hadde detta ekte islamske samfunnet liksom eksisterte vid profeten Muhammads period, forsvunnet.

Istedenfor å etablere Guds styre plats detta nå mennesket likt hadde kontroll.

Med referanser til Ibn Taymiyya slo Qutb fast at troende muslimer måtte avvise vantro herskere, angående detta fanns mongolene vid 1300-tallet alternativt den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser vid midten från 1900-tallet. Samfunn liksom aksepterte slike herskere, fanns inom ett tilstand från ignoranse (jahiliyya), detta koranske begrepet såsom blir brukt ifall før-islamske Arabia.

Trofaste muslimer levde dermed ifølge Qutb inom kontinuerlig motstandskamp.

Jihad inom bred forstand innebar for ham å bringe seg selv og resten från verden inom konformitet tillsammans Guds bud, og kampen burde konsentrere seg angående å bygge små samfunn från rettroende muslimer. Dette ville utgjøre frøet såsom ville vokse til ett muslimsk bevegelse inom stand til å endre verden.

Vold kunne sannsynligvis spille ett rolle inom denne endringen, dock Qutb fanns ett skarpsinnig vilket først og fremst fokuserte vid rettroenhet.

likt han poengterte, tyranner kunne styrtes, dock dette ville være til små nytte angående ingen kunne skape enstaka ekte islamsk orden inom deres sted.

Qutb plats ett svært nödvändig overgangsfigur for diskusjonen från jihad, og hans verk äger vært utgangspunkt for senere drøfting från islamsk motstandskamp.

Ett eksempel er Muhammad Abd al-Salam Farajs innflytelsesrike lärobok Den forsømte plikten (al-farida al-ghaiba).

inom boka videreutviklet Faraj teoriene til Ibn Taymiyya og Qutb. Målet må være å etablere ett islamsk stat tillsammans et islamsk lovverk. inom likhet tillsammans med Qutb slo Faraj fast at dette ikke plats tilfellet inom Egypt. Slik dem mongolske herskerne liksom hadde konvertert til islam, ikke plats ekte muslimer, erklærte Faraj at egyptiske styresmakter plats vantro.

Ergo måtte den egyptiske presidenten henrettes.

Islamske skriftlærde diskuterte spørsmål ifall hvem såsom kunne erklære jihad, og hvem likt fanns pålagt å delta.

Faraj erklærer at detta opprinnelig kun er Gud liksom besitter makten til å straffe, dock Gud gir dette ansvaret til detta muslimske trossamfunnet. Hvis lederen for muslimene ikke utfører sine religiøse plikter, tilfaller denne retten detta muslimske trossamfunnet såsom totalitet. Jihad blir dermed enstaka individuell forpliktelse for alle muslimer, og dem såsom ikke yter motstand mot den vantro herskeren, er medskyldige.

En annen såsom diskuterte spørsmålet ifall jihad vilket individuell alternativt kollektiv forpliktelse, plats den palestinske ideologen Abdullah Azzam vilket organiserte dem arabiske fremmedkrigerne beneath den afghansk-sovjetiske krigen.

Mens islamske teoretikere liksom Mawdudi og Qutb hadde vært mindre eksplisitte, gjorde Azzam detta tydligt at jihad fanns synonymt tillsammans krigføring.

Azzams videreutvikling från jihad vilket doktrine fanns radikalt for sin tidsperiod. vid 1900-tallet således islamske skriftlærde inom massiv grad vid jihad liksom ett individuell forpliktelse utelukkende for den muslimske befolkningen beneath angrep alternativt okkupasjon.

Azzam visket ut dette skillet mellom individuell og kollektiv forpliktelse. Hvis muslimsk nation plats okkupert, fanns detta bevis vid at den lokale befolkningen ikke fanns sterk nok. Dermed erklærte han at alle verdens muslimer måtte dra til Afghanistan for å krige mot Sovjetunionen ettersom dette plats enstaka individuell forpliktelse, og dem måtte trosse sine egne myndigheter angående dem ble forsøkt stoppet.

Mens Qutb sin videreutvikling från jihad-doktrinen innebar enstaka radikalisering ved å åpne opp for enstaka revolusjonær jihadisme, åpnet Azzams tese angående individuell forpliktelse opp for ett internasjonalisering från jihad.

Azzam argumenterte for eksempel for at jihad ikke kjente noen geografisk grense, og därför lenge enstaka sektion från muslimsk nation plats okkupert, plats detta enstaka individuell forpliktelse for alle muslimer å kjempe der.

Moderne jihadisme äger forgrenet seg, og utallige væpnede grupper beskriver sin vold såsom enstaka form eller gestalt for jihad.

Selv angående disse gruppene ofte forklarer og legitimerer sin vold ved å referere til Koranen, hadith, dem juridiske verkene til tidligere islamske skriftlærde og moderne islamistiske ideologer, er dem svært ulike fordi dem tolker jihad og relaterer til islamske konsepter ulikt.

Noen grupper er nasjonalt forankret og angriper ikke uppgift inom vesten vilket for eksempel Hamas alternativt Palestinsk islamsk jihad.

Andre deltar inom borgerkriger og konflikter likt inom Bosnia, Algerie og Tsjetsjenia, mens andre, såsom dem egyptiske terrorgruppene, äger gjennomført terrorkampanjer mot styresmakter og utenlandske turister. Andre grupper er internasjonalt orientert. enstaka från dem maximalt kjente gruppene er al-Qaida.

• Bonner, Michael (2006): Jihad in Islamic History: Doctrines and Practice.
  Till jihad räknas varenda konflikt tillsammans icke-islamiska trosbekännare, även angående anledningen varit från uteslutande politisk samt ej från religiös art.

  Princeton University Press.

• Kelsay, John (2007): Arguing the Just War in Islam. Harvard University Press.

Skrevet av:

slutligen oppdatert:

, titta alle endringer

Vil ni sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Skare, Erik: jihad inom Store norske leksikon vid snl.no.

Hentet fra https://snl.no/jihad